Siden mai 2015 har Advokatfirmaet Hesselberg hatt en avtale med Norsk Bobilforening, om levering av juridisk tjenester til foreningens medlemmer. Vi kan blant annet tilby en gratis telefonkonsultasjon på inntil 60 minutter, samt en sterkt rabattert førstegangs skriftlig vurdering av medlemmenes sak med løsningsforslag. Se gjerne bobilforeningens hjemmeside – www.bobilforeningen.no – for en detaljert beskrivelse av medlemsfordelene.

Daglig mottar vi flere henvendelser fra engasjerte medlemmer som ønsker en juridisk vurdering av deres sak. Selv om vi bistår innenfor de fleste rettsområder, er det typisk spørsmål om rettigheter ved kjøp og salg av bobil som utgjør majoriteten av henvendelsene.

Vi ønsker derfor i denne artikkelen å gi en kort redegjørelse for hva som er viktig å tenke på hvis man oppdager feil ved bobilen, og hva som skal til for å kunne kreve noe av selger. Det er tatt utgangspunkt i at selger er profesjonell (næringsdrivende), mens kjøper er en privatperson (forbruker).

Partenes rettigheter og plikter reguleres i slike tilfeller av bestemmelene i forbrukerkjøpsloven. Kjøpsloven, som det ofte feilaktig blir vist til, gjelder kun hvor både kjøper og selger er næringsdrivende, eller de begge er privatpersoner.

Ikke alle feil er nødvendigvis en mangel etter forbrukerkjøpslovenloven

En mangel er et konstatert avvik mellom det som er levert og det som rimeligvis kan ansees avtalt eller klart forutsatt mellom partene. Spørsmålet om en feil man oppdager ved bobilen utgjør en slik mangel/ et slikt avvik, må besvares ved en helhetsvurdering hvor den aktuelle feilen holdes opp mot kjøpekontrakten, herunder omstendighetene før, under og etter kjøpet, samt forbrukerkjøpslovens mangelskriterier/ vilkår.

Det er samtidig viktig å nevne at selv om man i den enkelte sak skulle konkludere med at det foreligger en mangel, vil kjøper først ha krav mot selger hvor det kan konstateres at mangelen forelå/ eksisterte i det risikoen for bobilen gikk over på kjøper, jf. forbrukerkjøpsloven § 18. På hvilket tidspunkt risikoen går over på kjøper, vil kunne variere. Samtidig ser vi at i de fleste saker har risikoen gått over på kjøper i det øyeblikk kjøper henter bobilen hos selger, jf. forbrukerkjøpsloven § 14, jf. § 7.

Hovedregelen er at bobilen har en mangel når den ikke er i samsvar med avtalen og for øvrig ikke oppfyller forbrukerens rimelige forventninger, jf. forbrukerkjøpsloven § 15. Avvik fra forbrukerens forventinger omfatter både avvik fra alminnelige forventninger kjøper har til lignende type varer, samt avvik fra mer spesielle forventinger den konkrete kjøpsavtalen gir kjøperen.

Ifølge rettspraksis vil kjøperens alminnelige forventninger til en vares kvalitet og funksjoner, stå sterkere hvor en privatperson (forbruker) kjøper bobil av en profesjonell (næringsdrivende), altså et forbrukerkjøp, enn hvor kjøpet skjer mellom to privatpersoner eller to profesjonelle. Det betyr at man ved forbrukerkjøp i større grad enn ellers, vil forstå kjøpsavtalen slik at bobilen skal tilfredsstille kjøpers normale forventinger til en alminnelig god vare, med mindre annet er klart avtalt eller forutsatt mellom partene.

Uavhengig av hvorvidt det foreligger en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 15, vil det kunne foreligge en mangel hvis selger enten har unnlatt å gi opplysninger, eller gitt feilaktige opplysninger om bobilen, garantier, mv., jf. forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav b og c.

Det er et vilkår at den manglende eller feilaktige opplysningen må ha virket inn på avtalen. Ifølge rettspraksis skal det foretas en objektiv vurdering hvor spørsmålet er om en alminnelig kjøper, ikke kjøper i den enkelte sak, ville inngått avtalen med selger hvis selgers opplysninger hadde vært korrekte. Besvares dette spørsmålet bekreftende, foreligger det i utgangspunktet ikke en mangel. I motsatt fall foreligger det i utgangspunktet en mangel.

En stor del av henvendelsene vi mottar, gjelder kjøp av brukte bobiler. Brukte bobiler selges ofte med en såkalt «som den er» klausul. Hvorvidt det foreligger en mangel vil i så fall måtte vurderes med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 17, ikke forbrukerkjøpsloven § 15 (ovenfor).

Forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav b, stadfester at regelen om svikt i selgers opplysninger om bobilen, garantier, mv. jf. forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav b og c ovenfor, også gjelder hvor bilen er solgt «som den er». I andre tilfeller, bestemmer forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav a at følgende vilkår må være oppfylt, for at det skal kunne foreligge en mangel:

« … når tingen [vår merknad: «bobilen»] er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers …»

Bestemmelsen forutsetter en relativt kompleks helhetsvurdering, hvor resultatet i stor grad vil kunne variere fra sak til sak. Gjelder saken et slikt kjøp, er det viktig at medlemmet tar kontakt slik at vi kan gi nærmere anvisning på hvilken type dokumentasjon som kreves for at vi skal kunne foreta helhetsvurderingen.

Feilens verdi/ kostnad vil normalt ha betydning ved vurderingen av hvorvidt det foreligger en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav a. Verdien/ kostnaden kartlegges ved at det innhentes en vurdering/ takst fra et eksternt verksted. En slik vurdering/ takst kan gjerne kombineres med vurderingen av på hvilket tidspunkt feilen skal anses å ha oppstått, jf. ovenfor vedrørende risikoens overgang – forbrukerkjøpsloven § 18. Som nevnt vil normalt kostnaden knyttet til dette verkstedsbesøket, forutsatt at det faktisk foreligger en mangel, kunne kreves erstattet av selger, jf. forbrukerkjøpsloven § 33.

Kjøpers krav ved konstaterte mangler

Foreligger det en mangl ved bobilen, har kjøper rett til å kreve flere mulige krav overfor selger. Dette omfatter krav om retting (utbedring av mangelen), omlevering, prisavslag, erstatning og heving, jf. forbrukerkjøpsloven §§ 29, 31, 32 og 33.

Det er samtidig viktig å presisere at disse mangelskravene ikke utløses samlet, straks det konstateres en mangel. Lovgiver gir i forbrukerkjøpsloven selger en mulighet til å korrigere den urett som foreligger, gjennom tiltak (mangelskrav) som antas minst mulig tyngende for selger. Oppnår man ikke en tilfredsstillende korreksjon ved bruk av disse mangelskravene, gir lovgiver kjøper en mulighet til å gå hardere til verks.

Kjøpers første mulige mangelskrav mot selger, er retting (utbedring av mangelen) eller omlevering. Kjøper kan i utgangspunktet selv velge hvilket av disse alternativene som ønskes benyttet, men selger kan etter nærmere vilkår kreve å få mulighet til å forsøke å rette mangelen. Selger har samtidig i utgangspunktet kun to forsøk på retting. Det er videre viktig å nevne at retting skal skje uten kostnad og vesentlig ulempe for kjøper. Medfører rettingen at kjøper blir avskåret fra bobilen i mer enn èn uke, kan kjøper i utgangspunktet kreve at selger stiller en annen bobil til kjøpers disposisjon mens rettingen pågår.

Foreligger mangelen fortsatt etter at selger har forsøkt retting to ganger, vil kjøper kunne fremme krav om omlevering. Er omlevering ikke aktuelt for selger, gir lovgiver kjøper mulighet til å kreve prisavslag eller heving.

Prisavslag gjennomføres ved at selger refunderer kjøper en nærmere bestemt andel av kjøpesummen. Beløper som refunderes vil normalt være lik forskjellen mellom bobilens verdi med og uten mangelen.

I de tilfeller hvor mangelen ikke er «uvesentlig», kan kjøper i steder for et prisavslag kreve å heve kjøpet. Hevingsoppgjøret skjer ved at kjøper tilbakeleverer bobilen til selger, samtidig som selger tilbakefører kjøpesummen til kjøper, jf. forbrukerkjøpsloven § 49.

Har kjøper i sin eiertid hatt vesentlig nytte av bobilen, kan selger gjøre fradrag i kjøpesummen for dette, jf. forbrukerkjøpsloven § 50. Kjøper kan samtidig kreve forsinkelsesrenter av kjøpesummen fra det tidspunkt reklamasjonen ble fremsatt, eventuelt fra det tidspunkt kjøpesummen ble betalt hvis selger har krevd vederlag som nevnt.

En betydelig fordel ved hevingsoppgjøret, som kanskje ikke er altfor godt kjent blant bobilkjøpere, er at kjøper ikke plikter å tilbakelevere bobilen før selger har utbetalt kjøpesummen, jf. forbrukerkjøpsloven § 49. I tilfeller hvor selger ikke har den beste økonomi, kan tilbakehold av bobilen være avgjørende for at kjøper ikke lider tap.

Uavhengig av hvilket mangelskrav kjøper gjør gjeldende overfor selger, kan kjøper alltid kreve erstattet tap/ kostnader kjøper har lidt som følge av at bobilen har en mangel. En type kostnad vi ofte ser, er utgifter kjøper har hatt i forbindelse med verkstedsbesøk hos selger.

Det er samtidig viktig at kjøper er oppmerksom på at visse begrensninger likevel gjelder, jf. forbrukerkjøpsloven § 52.

Ta kontakt med oss for en nærmere gjennomgang av hva og hvor mye du kan kreve. Fremsettelse av urealistiske krav, vil raskt kunne pådra kjøper unødige kostnader og tidsspille. Særlig det siste vil for mange medlemmer være svært viktig – man har muligens allerede tapt en sesong, og ønsker ikke å risikere å «miste» neste sesong også.

Har du oppdaget en feil ved bobilen? Ikke vent for lenge med å kontakte selger!

For at kjøper skal kunne gjøre gjeldende et mangelskrav mot selger, må kjøper innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde ha blitt oppdaget, reklamere/ melde til selger, jf. forbrukerkjøpsloven § 27(1).

Hva som utgjør «rimelig tid» må vurderes konkret i den enkelte sak, men fristen vil i forbrukerkjøp aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt kjøper oppdaget mangelen. Samtidig er det viktig at kjøper er klar over at «oppdaget», ikke er det samme som at kjøper har detaljkunnskaper om feilen/ mangelen. I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven defineres «oppdaget» på følgende vis:

«Det som må kreves, er at de faktiske forholdene står såpass klare for kjøperen at han eller hun har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende …»

En reklamasjon er en erklæring på at noe er galt med bobilen. Fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunktet kjøper oppdaget mangelen. Dette omtales normalt som den relative reklamasjonsfristen.

Fristen vi til nå har omtalt, rederes gjerne til som den relative reklamasjonsfristen. I tillegg til denne fristen, gjelder det også en absolutt reklamasjonsfrist, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 (2).

Den absolutte reklamasjonsfristen er i utgangspunkter på to år fra det tidspunkt kjøper overtok bobilen. Er bobilen ved vanlig bruk ment å vare i vesentlig mer enn to år, hvilket som regel er tilfellet ved bobiler, øker fristen til fem år.

Etter utløpet av den absolutte reklamasjonsfristen, kan kjøper i utgangspunktet ikke lengre gjøre gjeldende krav mot selger. Det fines enkelte unntak fra dette, herunder hvor selger har opptrådt grovt uaktsomt.

Ikke nøl, ta kontakt!

Vi opplever stadig at medlemmer kontakter oss langt ut i en pågående sak, og at eventuelle krav kan ha gått tapt grunnet for sen reklamasjon eller passivitet. Vårt ønske med denne artikkelen er å bidra til at flest mulig av bobilforeningens medlemmer unngår nettopp dette. Artikkelen er naturlig nok på ingen måte uttømmende. Samtidig gir artikkelen et overordnet innblikk i en del av de grunnleggende problemstillingene, en kjøper bør ha for øye hvis feil oppdages ved bobilen.

Har du spørsmål om reklamasjon, eller er du i tvil om hvorvidt du har et krav mot selger, eventuelt hvilke krav, kontakt oss for en hyggelig prat og rettslig veiledning.

Vi ser frem til å høre fra deg.

Husk – gode råd lønner seg!

mailto:sn@advokatfirmaet-hesselberg.no

Anders Søtorp
Advokat
as@advokatfirmaet-hesselberg.no
Telefon: 331 81 002
Mobil: 920 32 414

Valon

Valon Krasniqi
Advokatfullmektig
vk@advokatfirmaet-hesselberg.no
Telefon: 331 81 002
Mobil: 988 57 218